Surfers Paradise

Endelig hadde dagen kommet. Med tusen sommerfugler i magen tok jeg flyet fra Mackay til Brisbane, helt aleine faktisk, wooo. Uansett, på flyplassen i Brisbane møtte jeg min kjære bror. Det var helt uvirkelig å se han igjen etter 6 måneder fravær. Jeg presterte faktisk å hulke av glede. Kan ikke helt beskrives. Da tårene var blitt tørket bar det av gårde med buss til Surfers Paradise, en by som er en drøy time unna Brisbane. Jeg snakket som en foss hele veien, selv om jeg hatt god kontakt med familien min hjemme, blir det aldri det samme på skype eller telefon. Erik hadde tatt med seg masse god norsk mat, blant annet vestlandslefser, aldri har de smakt så godt før. Nammi! Den første dagen fikk min bror sove godt ut, ettersom det er ikke bare bare å reise så langt. Vi var på standen resten av dagen, var nesten bare turister der vel og merke, så og si alle av dem fra Asia. Men var utrolig fint og været var helt herlig. Dagen etter derimot høljet det ned som bare det, til min bror store skuffelse. Så vi bestemte oss derfor for å ta en aldri så liten dagstur til Brisbane. Der fikk vi unnagjort den siste julegave shoppingen. Jeg hadde lyst til å ta min bror ut på en av City Catene, så han kunne få se Brisbane skikkelig, men min retningssans sviktet mang en gang, så det endte med at vi gikk oss rimelig vill. To timer etter jakten startet fant vi endelig fergestoppet, men da hadde den allerede tatt kvelden. På lille julaften var det surfekurs som stod for tur i Surfers. Da vi meldte oss på ble vi spurt om vi var på bryllupsreise, hoho. Så instruktøren kunne ikke annet enn å beklage da jeg fortalte at det var min bror, festlig! Sånn kan det gå når vi har samme etternavn og søskenlikheten tydeligvis er en magelvare. Men tilbake til surfingen! Det var utrolig vanskelig, så all respekt til alle proffe surfere der ute. Men etter mye kaving og svelging av bølger kom jeg meg til slutt opp på surfebrettet, selv om det dog ikke var snakk om noen ny verdensrekord, var det kjekt å iallefall få det sånn noe lunde til. Seinre på dagen spiste vi på Hard Rock eneste Cafe i Australia. Jeg stakk av med den ikoniske t-skjorten, så nå blir det stjerne i boken av min gamle mattelærer når jeg kommer hjem. Den kvelden handlet vi inn litt typisk australsk godt og så på Tre Nøtter til Askepott. Var utrolig koselig, samtidig som det føltes ganske så merkelig uten snø, hyttekos, minusgrader og en sprakende peis, til fordel for sengen full av sand og våt bikini. Nå har vi våknet til julaften (?), så nå skal koffertene pakkes og så skal vi ta toget til Brisbane, for å så ta flyet hjem til Mackay for å feire jul med vertsfamilien.
Mange klemmer fra Hanne Lise