søndag 30. januar 2011

Melbourne

Så hadde vi kommet til vårt siste stopp på ferden, Melbourne, byen som er kjent for fantastisk shopping, kunst og kultur. Den første dagen brukte vi til å se oss rundt i byen og shopping selvfølgelig! Gikk mest rundt i sentrum og var ikke sååå imponert egentlig, så dagen etter var vi på den sørlige halvkules største shoppingssenter. Der var alt enten ekstremt dyrt eller veldig main stream, så vi bestemte oss defor for å ta turen til Acne butikken. Ikke nok med at jeg fant den blusen jeg hadde så lyst på i fjord sommer, hadde de bare en igjen i akkurat min størrelse + den var på 50 % avslag. Skjebnen, hoho! Hun ene som jobbet der viste seg å være norsk, så hun fortalte oss hvor vi måtte gå og hvilke steder vi måtte unngå. Så dagen etter var det vintage shopping for alle penga! Fant masse fint, blant annet en kjempe fin hvitprikkete marineblå jumpsui. Vi hadde fått streng beskjed om hvor vi skulle spise, hadde den beste frokosten på en utrolig koselig cafe. Og til middag var vi på The Oven, der kunne de tilby Australias beste pizza, must go hvis du er i Melbourne. Til og med Bon Jovi har uttalt at det var den beste pizzaen han noen gang hadde smakt, slettes ikke dårlig pr her i gården nei. Uansett, på den ene pizzaen var det greskar og serano skinke, mens på den andre var det laks, rukkola og fetaost. Må innrømme at jeg var en smule skeptisk til kombinasjonene, men må si meg enig med Bon Jovi at bedre pizza finner du ikke! Den siste hele dagen med min bror var vi på hovedstranden i Melbourne og bare slappet av. Om kvelden ble det trøstespising for min del på byens mest berømte italienske bakeri, som er åpent til 24.00 hver eneste dag! Var fult med folk, alt fra ungdommer til pensjonister. Fikk ikke noe særlig søvn den natten, så jeg så ut som tidenes vrak dagen etter. Før vi kjørte til flyplassen tok vi turen opp til Eureka Skydeck 88, Southern Hemisphere's highest viewing platform. På under 40 sekunder ble vi fraktet opp 300 mm, ble faktisk ganske så svimmel på vei opp. På toppen kan man se 360 grader view of Melbourne. Loved it! Så var sorgens time kommet, etter tre fantastiske uker med min kjære bror var det tid for å ta farell for denne gang. Var utrolig hardt, fikk ett aldri så lite utbrudd på flyet til Brisbane. Men istedenfor for å være lei meg for at han har reist, skal jeg heller være utrolig takknemmelig og glad for at han kom! Ta vare på hverandre dere.



lørdag 29. januar 2011

Sydney

Vi kom til Australias største by omkring 14.00, 31. desember 2010. De første timene brukte vi til å se oss litt rundt i den vakre, men litt for store byen. Etterpå gjorde vi oss klar for feiring av det nye året som snart stod for dør, jeg brukte min nye blomstrete toga kjole, elsker den! Hoho, her sparer vi ikke på detaljene nei. Vi spiste middag på Hilton Hotel, min bror kjørte på med blekksprut, mens kjedelige meg safet med biff. Var i grunnen litt for fancy pancy for min smak, men godt var det da iallefall. Etterpå gikk vi ut i gatene og ned til Sydney Harbour for å se på det spektakulære fyværkeriet. Var folk overalt, 17. mai tendenser x1000000000. For å stå ved Sydney Opera House måtte man punge ut med 5000 NOK for billett, overpriset sa du? Så da tok vi oss til takke med å stå slik at vi fikk utsikt mot Harbour Bridge, men var helt ekstremt med folk, vil nesten bruke ordet ubehagelig. Var mer knuffing og dytting her, enn det var på Muse konserten jeg var på i Brisbane rundt juletider. Helt sykt med andre ord, folk fikk pusteproblemer og asma anfall. Og aldri før har så mange mødre og fedre gått fra barna sine i folkemenger, det ble brukt som unnskyldning for å slippe forbi i folkemengden. Helt tåpelig, hvilke mor ville gått fra sin syv år gamle sønn for å kjøpe is i en slik folkemengde på nyttårsfaten? Nei, verden vil bedras dere. Så da klokken endelig slo midnatt begynte fyværkeriet å bli skutt opp. Var veldig fint, men følte det var en smule oppskrytt å si at det er verdens beste fyverkeri. Men befant meg iallefall i det nye året ni timer før alle dere der hjemme, hurra for det! Dagen derpå ble tilbragt på Bondi Beach, var helt sykt med folk, føltes som vi var omringet av tyskere, de er rett og slett over alt i dette landet. Uansett, på Bondi solte vi oss og jeg ble noen bilder med en vaske ekte Bondi lifeguard rikere, hoho. Seinere på kvelden gikk vi på en kjempe koselig indisk restaurant som lå rett ved hotellet. Der kunne de tilby tidenes beste tikka mansala, nammmmi nam. Neste dag klatret vi Harbour Bridge! Var en helt utrolig fin opplevelse, hadde tidenes panorama utsikt til Sydney Opera House og byen generelt. Var faktisk ikke skummelt i det hele tatt, bare kjekt. Den tredje hele dagen i Sydney ble brukt til litt sightseeing og shopping, hihi. Er helt sykt svært, så må nok inrømme at vi gikk oss vill en gang eller to i løpet av dagen. På kvelden besøkte vi China Town, var bare kinesiske butikker og restauranter der, men må si jeg ble utrolig skuffet av maten. Bestilte svinefilet med grønnsaker, så da endte jeg opp med et stykke kjøtt med gulrotter og erter rundt? Festlige saker, kina maten på bryggen er sikker vinner, ironisk nok. Den siste dagen tok vi masse bilder ved Sydney Opera House. Deretter tok vi bussen til Palm Beach, settet der Home and Away er spilt inn. Var ganske så surrealistisk at jeg faktisk var på den samme stranden og cafeen som alle mine gamle helter, hoho. Så var det på tide å si hade til Sydney for denne gang, spørs om jeg noen gang kommer tilbake dit, men er iallefall et must for alle dere eventyrlystne nordmenn der hjemme. Huffda, nå har visst bloggen min nesten utviklet seg til en reisekatalog, men kan iallefall anbefales! ;)







torsdag 27. januar 2011

Perth

Så var det endelig Perth som stod for tur! Det var i grunnen aldri enn del av planen å reise dit, men på grunn av regnbør som herjet på absolutt hele østkysten vendte vi nesen vestover til solfylte Perth, drøye fire timer med fly fra Sydney. Den første dagen var vi på den fineste stranden jeg har sett i løpet av min tid Down Under eller mitt liv for den slags skyld, kalt Cotteslo, bare tjue minutter fra Perth sentrum med jernbanen. Så der slikket vi sol fra tidlig morgen til sein kveld. Der fikk jeg også med meg den fineste solnedgangen noensinne, et vakkert skue for øyet, rett og slett! Så de to første dagene gikk mest med til strandliv og utforskningn av byen. Perth er nok den beste Australske storbyen etter min mening. Utrolig reint, lett å finne fram i sentrum, mange grønne fine parker, gammelt preg på arkitekturen, godt kommunikasjonssytem, vakre hvite strender, perfekt og stabilt vær og bra shopping. Voldsomt til oppramsing, men alt var rett og slett ganske så perfekt. Så om du noen gang tar turen til Australia, må du ikke la deg skremme av at Perth befinner seg ganske så isolert på vestkysten, det er så absolutt verdt et besøk. Vest er best vet dere! Den tredje dagen spaserte vi til et veldig kjent klokketårn, som jeg desverre ikke husker navnet på i farten. Uansett, derfra var det kjempe fin utsikt mot byen og vi tok masse bilder. Så tok vi fergen til Rottness, en øy en halv time unna Perth. Var helt utrolig vakkert der, hvite strender rundt hele øyen, et lite fyrtårn, gresk inspirerte hus og mange søte fiske restauranter. Vi hadde vel så og si en liten strand helt for oss selv, skal på ingen som helst måte klage! Må forresten nevne at plutselig så vi en søt liten quokka mor og baby på veien. En quokka er en slags liten kengeru, utrolig søt! Vi trodde vi var kjempe heldige som hadde fått øye på to små, men det viste seg at vi skulle komme til å treffe på ca. 50 til, de var rett og slett overalt! Var til og med et skilt på det lille supermarkede som viste at quokkas hadde ingen adgang og at det var strengt forbudt å mate de, hoho. Seinere på kvelden, trygt tilbake i sentrum, stakk vi innom et taiwansk supermarket og kjøpte med oss noen godbiter, blant annet tørket mango med sjokolade på, nammi. Den siste dagen i Perth dro vi tidlig morgen til Heirisson Island, der vi fikk møtt på ville kengeruer - denne gangen ekte vare. Måtte være veldig forsiktig, siden de tross alt ikke er til å spøke med, søte eller ei, en kengeru kan sparke opp en menneskets mage uten mye til anstrengelse. Så gikk vi til favoritt stranden for siste gang, var de fineste husene i det området, skikkelig the OC stil. Nesten like før jeg banket på og spurte om de var interressert å ha en utvekslingsstudent i hus, hoho! På kvelden ble det kjole shopping for min del, ettersom dagen etterpå skulle et helt nytt og ubrukt år feires i Sydney. Så tidlig morgen den siste dagen i 2010 bar det av gårde med fly til Sydney.
Mange klemmer fra Hanne Lise







søndag 23. januar 2011

Min Jul

Klokken halv fem julaften landet vi altså på gyllen (?) Mackay jord. Vertsmor hentet oss på flyplassen og det begynte å pøse ned, tommel opp for regn på julaften. Ikke det at det føltes som jul på noe som helst måte, så sånn sett var det ikke så stusselig. Uansett, 24. desember var det take away pizza som stod på menyen og det eneste som kunne minne om jul var plastik juletreet og jaa, det var vel forsåvidt det. For å prøve å få noe form for julestemning så vi en litt over middels julefilm, men overraskende nok hjalp det ikke noe særlig, hoho! Christmas spirit på topp! Alle la seg ganske så tidlig på julaften, siden aussies store dag ikke er før den 25. desember. Neste morgen var the raise and shine klokken 7, så da var det rett på julegavene. Først ble alle pakkene utdelt, så rev alle opp gavene sine samtidig, uten så mye som et takk eller noe form for takknemmelighet. Nå framstiller jeg kansje vertsfamilien min som en group of cold fish, men har snakket med flere som er på utveksling i Australia og nesten alle har observert det samme. Jeg fikk egentlig bare mange små ting, men det er vel tanken som teller? Uansett hadde jeg fått verdens beste julegave i og med at min bror var der. Etterpå var det julefrokost, nemlig corsanter med ost og skinke. Deretter så alle på filmen Grown Ups, som vertsmor hadde fått av meg. Typisk amerikansk humor er ikke er et must have for min del i julen, men filmen var likevel ganske så morosam og min kjære bror lo enkelte ganger så mye at han ristet, classic! Etterpå skjedde det egentlig ikke så fryktelig mye, alle satt ute å spiste australske julekaker som shortbreads og romballs, falt ganske så bra i smak, men må likevel innrømme at pepperkaker og kakemenner er klare vinnere. Til tross for at det regnet både hunder og katter, kavet vertssøster og meg i bassenget i omlag 2 timer, brrr! Så var det julelunsh som stod for tur, som dere kan se på bildet nedenfor bestod den av salatat, kalkun, potetsalat og oppskjært frukt. Resten av dagen ble i grunnen bare sullet bort, halve vertsfamilien bestemte seg for å ta en power nap eller to og resten slappet bare av, det vil si gjorde ingenting. Så jeg tok min bror ut på en aldri så liten tur i nabolaget. Da vi kom tilbake var det tid for dessert, trifle. Det er en slags puddig mix som består av gele, oppskjært rullekake, hermetisk frukt, krem og vaniljesaus. Godt, men ganske så kvalmende i store menger, hoho! Var ganske trøtt og sliten, så la oss tidlig Christmas Day også. Ikke missforstå meg nå i og med at jeg sikkert virker en smule negativ til den australske julen. Er jo selvfølgelig kjekt å få oppleve en annerledes jul, de har jo en helt annet kultur med andre tradisjoner osv, men alt blir litt trist når det plasker ned og resten av familien befinner seg på den andre siden av jorden. Men heisann hoppsann, skal absolutt ikke klage, kommer hvertfall ikke til og glemme denne julen med det første. MEN bare så alle dere hjemme er informert, gleder jeg meg som en unge til norsk jul med pinnekjøtt, snø, minusgrader, ekte juletre, skiturer og sist men ikke minst verdens beste familie. Så første desember skal det arrangeres juleverksted med gløgg og pepperkake baking, bare så dere alle er advart. Dagen etterpå var det tid for avreise, men før det stakk vi innom Canelands, det stoooore shoppingsenteret i Mackay. Så da fikk min kjære bror gleden av å se hvor godt utvalg de har, hoho! Så var det adios til vertsfamilien, Mackay og regn og hello Perth, sol og fine strender!
Mange klemmer fra Hanne Lise



Surfers Paradise

Endelig hadde dagen kommet. Med tusen sommerfugler i magen tok jeg flyet fra Mackay til Brisbane, helt aleine faktisk, wooo. Uansett, på flyplassen i Brisbane møtte jeg min kjære bror. Det var helt uvirkelig å se han igjen etter 6 måneder fravær. Jeg presterte faktisk å hulke av glede. Kan ikke helt beskrives. Da tårene var blitt tørket bar det av gårde med buss til Surfers Paradise, en by som er en drøy time unna Brisbane. Jeg snakket som en foss hele veien, selv om jeg hatt god kontakt med familien min hjemme, blir det aldri det samme på skype eller telefon. Erik hadde tatt med seg masse god norsk mat, blant annet vestlandslefser, aldri har de smakt så godt før. Nammi! Den første dagen fikk min bror sove godt ut, ettersom det er ikke bare bare å reise så langt. Vi var på standen resten av dagen, var nesten bare turister der vel og merke, så og si alle av dem fra Asia. Men var utrolig fint og været var helt herlig. Dagen etter derimot høljet det ned som bare det, til min bror store skuffelse. Så vi bestemte oss derfor for å ta en aldri så liten dagstur til Brisbane. Der fikk vi unnagjort den siste julegave shoppingen. Jeg hadde lyst til å ta min bror ut på en av City Catene, så han kunne få se Brisbane skikkelig, men min retningssans sviktet mang en gang, så det endte med at vi gikk oss rimelig vill. To timer etter jakten startet fant vi endelig fergestoppet, men da hadde den allerede tatt kvelden. På lille julaften var det surfekurs som stod for tur i Surfers. Da vi meldte oss på ble vi spurt om vi var på bryllupsreise, hoho. Så instruktøren kunne ikke annet enn å beklage da jeg fortalte at det var min bror, festlig! Sånn kan det gå når vi har samme etternavn og søskenlikheten tydeligvis er en magelvare. Men tilbake til surfingen! Det var utrolig vanskelig, så all respekt til alle proffe surfere der ute. Men etter mye kaving og svelging av bølger kom jeg meg til slutt opp på surfebrettet, selv om det dog ikke var snakk om noen ny verdensrekord, var det kjekt å iallefall få det sånn noe lunde til. Seinre på dagen spiste vi på Hard Rock eneste Cafe i Australia. Jeg stakk av med den ikoniske t-skjorten, så nå blir det stjerne i boken av min gamle mattelærer når jeg kommer hjem. Den kvelden handlet vi inn litt typisk australsk godt og så på Tre Nøtter til Askepott. Var utrolig koselig, samtidig som det føltes ganske så merkelig uten snø, hyttekos, minusgrader og en sprakende peis, til fordel for sengen full av sand og våt bikini. Nå har vi våknet til julaften (?), så nå skal koffertene pakkes og så skal vi ta toget til Brisbane, for å så ta flyet hjem til Mackay for å feire jul med vertsfamilien.
Mange klemmer fra Hanne Lise



onsdag 19. januar 2011

20. desember

Den siste uken har gått skikkelig fort, synes det ikke er så veldig lenge siden jeg satt her sist og skrev til dere. På mandag overnattet Kira her, vi skulle egentlig ha gossip girl maraton, men vi endte opp med å prate om alle verdens ting i stedet. Love her! På tirsdagen overnattet Michaela her, vi så Summer Heights High, som er trolig den mest populære tv-serien blant australsk ungdom. Er en slags reality serie som er spilt inn på en typisk public school i Sydney, der en jente fra en private school kommer på utveksling der en term. Er faktisk utrolig morsomt, verdt å sjekke ut! Michaela var så heldig at hun fikk havre knekkebrød med brunost til frokost og hun elsket det, hoho. Ellers har det ikke skjedd så fryktelig mye, var ute å spiste middag med noen amigos på torsdagen. Var på stranden med Brianna på fredag, men vi kunne desverre ikke bade på grunn av stingers i sjøen. Så jeg har for det meste holdt meg ved bassenget de siste dagene. Har vært helt fryktelig varmt, rundt 35 grader og med så mye fuktighet i luften føles det som 50, no kidding. I forgårs overnattet jeg hos Michaela igjen, hun har trolig den søteste katteungen jeg noensinne har sett. Er kansje ikke så rart når den er knappe 3 uker og heter Simba, hihi. Vi hadde forresten garage sale her i helgen, men så og si ingen folk dukket opp, så jeg endte opp med å få en vintage batikk jakke som vertsmoren hadde på 80 tallet, woooo! Aldri så gale at det ikke er godt for noe, eller hva sier du mamma?
Men jo, jeg har en særdeles god nyhet å komme med. Min kjære bror Erik er nå på sin vei for å besøke meg i julen og jeg kan ikke vente med å se han igjen! Skal møte han på flyplassen i Brisbane i kveld, så stikker vi til Gold Coast for å være der i 4 dager. Så reiser vi opp til Mackay i helgen og feirer jul med familien. Så reiser vi til Sydney en uke og så Melbourne uken etter. Gleder meg noe helt enormt til å se han igjen! Så blir nok ikke noe særlig med blogging framover, så jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år. Blir definitvt en annerledes jul for min del, merker at savnet etter familie i disse juletider blir sterkere og sterkere, men heldigvis kommer min kjære bror på besøk også er det ikke så fryktelig lenge til jeg kommer hjem igjen til dere.
Ta vare på hverandre i julen og gi alle dine kjære en ekstra god klem.

Mange juleklemmer fra Hanne Lise